Kom over en meget kul deal på nettet, som jeg må anbefale dere venner der ute – rett før jeg tar kvelden; Er du en av de første 5 000 som laster ned iZettle i Appstore, får du en kortleser tilsendt gratis.

iZettle er en ny betalingsløsning som enkelt og meget brukervennlig lar deg koble til en kortleser til telefonen din og meget lekkert som effektivt kan få dine venner, folk du har et foredrag, intimkonsert- eller folk du har solgt sokkene du fikk av bestemoren din til jul – til å betale deg, der og da. Husk alt som er skattepliktig osv Sjekk ut videoen nedenfor for mer informasjon om iZettle og last ned applikasjonen HER.

God kveld!

En ser fler og fler spennende kampanjer på nettet i disse dager. En rekke prisutdelinger sørger for at flere også får annerkjennelsen de fortjener. En ting som dog forundrer meg er hvor mange kampanjer det er der ute som skaper så lite deltakelse.

Det virker rett og slett som at mange bruker det meste av budsjettet og fokuset på selve kampanjesiden. En lager landingssiden og nærmest tror folk vil oppdage den av seg selv da den er så spenstig. Det skjer ikke.

Det blir som en skal dra på butikken og kjøpe en pakke med kondomer, for så å dra hjem – sette seg ned storfornøyd og vente på at uttalige damer skal banke på døren. Det skjer ikke.

En må ut og vise at en eksisterer, skape interesse og engasjement. Erfaringen jeg sitter igjen med etter årets kampanjer vi har hatt, er at det viktigste nettopp er det å finne metoder og verktøy som engasjerer og skaper interesse ved å møte brukerne på deres premisser. Har du  en slik gylden middelvei,  så er det viktigere enn hvor kul selve kampanjen eller landingssiden er – da vil du få deltakere. Du har da bygget grunnmuren og kan innrede kampanjen så trendy som du vil samtidig som du har en trygghet i at du vet budskapet vil nå ut til folk.

Så om du har hatt noen tunge kampanjer med få deltakere eller har lyst til å ha en – er det bare å ta kontakt, så skal vi sørge for både mange deltakere og lage en bra landingsside. God helg!

Dette innlegget er et resultat av at store selskaper forsøker å ta kreditt fra de mindre. Noe som ikke er historisk ukjent å gjøre, men som dog er veldig provoserende. Det lille selskapet jeg jobber i har nettopp opplevd å bli fratatt æren for godt fagarbeid av et stort selskap med en rådgiver for sosiale medier som hevder at de er eksperter. Dette ønsker jeg å sette et stort spørsmålstegn ved.

Heidi “Vampus” Lunde skrev 14. juli en interessant artikkel på kampanje.com. Der ble det blant annet tatt opp hvordan folk nærmest står fram som digitale hoder som kan gjøre bedrifters virksomhet på nettet til gull. Det flere har å vise fram til er antall følgere på Twitter om ikke antall meldinger de har publisert. De har sjeldent noe konkret å vise fram til, men utrolig mye å snakke om og beslutningstakere faller for denne snakkingen.

Selv ser jeg slike eksempler ofte, men har jeg til nå ikke hisset meg opp da jeg vil tro en selvjustis ordner opp i dette og jeg ikke vil bruke min egen fritid på slikt. Da jeg i går så en presentasjon av en bloggkampanje hvor bedriften jeg selv jobber i har vært med i sentrale deler av kampanjen, dukke opp overalt på sosiale medier – merket jeg derimot at jeg ble såpass provosert at jeg ikke kunne la det gå.

Kampanjen var for Peppes Pizza med Carat som mediebyrå. Vi i Bootstrap Marketing har vært med på denne kampanjen, hvor samarbeidet og dialogen med Carat har vært meget bra gjennom hele kampanjen, og vi har ingenting å utsette på dette.

Det jeg ser er at de har fått fem utvalgte toppbloggere til å legge ut et påmeldingsskjema. Et skjema hvor lesere og bloggere kan melde seg på for å bli registrert i konkurransen, der videre et visst antall blir valgt ut og får være med på en pizzafest. Hva er egentlig effekten av å få 5 000 stk til å melde seg på et slikt skjema? Hvor stor spredning skaper man ved dette? Hele kunsten ved sosiale medier er å skape en viral spredning, få folk til å dele budskapet til andre.

- Dialog fem toppbloggere
- Arrangerte selve kvelden (om Peppes ikke stod for dette selv)
- Valgte ut 42 personer fra listen over de påmeldte.

Det Creo har fått for sin del av arbeidet har de sikkert gjort seg meget fortjent til, men jeg ber pent om at man i businessverdenen også gjør som i idrettsverdenen, nemlig følger en moralsk fair play linje og ikke påtar seg kreditt for arbeid man selv ikke har gjort – spesielt når det man faktisk har gjort er en så liten del av en kampanje som i dette tilfellet.

@Rohiin – Twitter ]]> http://rohin.no/2011/07/17/fair-play-gjelder-ikke-det-i-businessverdenen/feed/ 9 http://rohin.no/2011/01/24/veien-fra-student-til-seniorradgiver/ http://rohin.no/2011/01/24/veien-fra-student-til-seniorradgiver/#comments Mon, 24 Jan 2011 16:19:27 +0000 rohin http://rohin.ipublish.no/?p=612 Tweet

De siste dagene har jeg testet ut VG+, som er VGs skreddersydde iPadutgave. Snøballen begynner å rulle for fullt hva det gjelder norske medier på iPad, noe som er meget gledlig for folk som allerede har hatt iPad en stund.

Det er bare å gratulere VG med et bra produkt og måten de har fått meg til å lese/nyte morgenutgaven de 3 siste dagene, som også er de dagene jeg har hatt applikasjonen.  VG+ gjengen sitter nok daglig med å optimalisere produktet og hører også på øret at en offline-versjon er på trappene i tillegg. Når dette kommer ser jeg ikke bort i fra å betale en slant i måneden (som jeg ikke har gjort for en papiravis de siste årene) og ha noe å kose meg med på morgentoget Drammen – Oslo og om morgenen i senga. En ny måte å gjøre annonser noe mer relevant enn det er på flere nettsider som nærmest ligner på noen blinkende juletrær, syns jeg også er spennende. Tenker da på Coops daglige mattips. Dype artikler med meget solid journalistarbeid og bilder, eksklusive videoer som Kurt Nilsens opptreden på VG+ gjør at jeg gleder meg til fortsettelsen.

Det siste døgnet skildret av verdens beste fotografer, min favoritt:

Ellers har jeg:

Blitt oppringt av flere telefonselgere som ikke engnag orker prøve å overtale meg da jeg forteller jeg har One Call. “Åja, hehe – da får jeg bare ønske deg en fin dag videre!”. Når de i tillegg må reklamere med tilbud som har så lite med produktet deres å gjøre som det går ann, så er det ingen tvil om at One Call virkelig har gjort en bra jobb:

Sett uttalige julekalendere på nettet, men ingen som kan konkurrere med premien vår (blogg.no) for 7. desember:

Fredpriskonserten, som var et tafatt forsøk på å hoppe etter Wirkola (Wyclef Jean fra i fjor):

Jeg lar meg også aldri slutte å begeistre/overraske meg over de utrolige kommentarene man finner overalt på nettet. DB.nos kommentarfelt er uten tvil den mest fantastiske, og skal legge ut en kommentar i uka som har skilt seg ut – kan starte med denne kommentaren med så ekstremt mange anbefalinger i tillegg kanskje forklarer hvorfor man finner så mange utrolige kommentarer på nettet:

Ha en fin søndag videre!

Foto: Jam 343

Da er nok en jobbuke over og helgen står for tur, ut og snu byen / seg selv på huet og ta moonwalk på bardisken på goggen, eller? Nehhh… Heller hjemme i godsofaen med dokumentarer, gullrekka og Johanne!

Lurer i blant på hva som har skjedd med meg som var ute 3-4 ganger i uka nå ikke har vært ute siden cupfinalen, og byturen før det var cupsemifinalen i september?

Det mest interessante jeg har lagt merke til er hvor mye penger man sparer ved å droppe alle byturene. Tidligere kostet en bytur fort en femhundrelapp med vors, og om du virkelig skal slå på stortromma, som så å si blir slått i hjel hver helg da man plutselig finner ut at man skal banke på med et par drinker/shots ekstra – går det fort 3-4 tusenlapper i måneden på drikke. Og hva gjør man egentlig ute? Starter å drikke klokken 6 og er ikke hjemme igjen før i 3-4 tiden morgenen etter, for så å sove bort søndagen. Så gjør man det samme igjen, igjen og enda en gang. Nei, fakk it..

De dagene i uka jeg ikke er med Johanne, så er jeg i mitt eget selskap. Tar en treningsøkt, surfer litt rundt på nettet og klovner for meg selv.

Nå føler jeg meg som en pensjonist her jeg sitter, men det er det som er det spenstige – har aldri hatt det så bra som jeg har det nå, og jeg har så vidt startet den lange ferden. En livssituasjon jeg lo av for 10 måneder siden. Nå er helgen en deilig bonus, et par dager hvor man kobler av og lader batteriene – i stedet for å tømme dem, og ukedagene en fest (til og med uten hjemmebrent). Så et tips om du merker du begynner å bli lei av å være på byen og gå gjennom samme regla gang på gang. Skaff deg en kjæreste, vær a-sosial og prøv å finn deg en jobb du liker – så skal du se!

Neida, men selv har jeg kommet fram til at jeg skal fortsette i det sporet jeg nå er i. Tenk deg festene, opplevelsene, minnene og livet man kan være en del av om man bruker et par år av livet sitt på å stå på og utnytte det potensialet en har. Enten man studerer og har en mulighet til å gå ut med toppkarakterer og få drømmejobben – men kanskje utsetter/spolerer den muligheten ved å måtte gå om igjen eller går ut med karakterer langt fra det man selv vet man kan oppnå på grunn av at man prioriterer det man mener er å “leve livet”. Eller om man jobber en plass hvor man i stedet for å yte det man kan og oppnå forfremmelser eller hva det enn måtte være en har en fjern drøm om, også utsetter dette av samme grunn. Utnytt potensialet du besitter!

Foto: H-K-D

Take the Future by your Hand
Who else can do?

I blant starter jeg dagen med å bla litt igjennom Ted Talks uttalige foredrag og se om det er noe som kan være interessant.

På toget i dag tidlig kom jeg over et interessant foredrag av Jason Fried, mannen bak flere store populære nettverktøy, blant annet Basecamp som vi på Bootstrap Marketing aktivt bruker selv. Jason har en spenstig teori om at kontoret ikke er et bra sted å jobbe på. Sjekk ut foredraget nedenfor, hva tenker du?

Selv er jeg enig i flere av poengene, og etter å ha pendlet Oslo – Drammen over 9 måneder og vinterkulda i tillegg har slått til, så merker jeg at det tærer på. Heldigvis (eller ikke?) har jeg “arbeidsplassen” med meg overalt, da det mest vesentlige en trenger er å være online og lett tilgjenglig + PC.

Den siste uken har jeg testet ut å jobbe et par dager hjemme i kombinasjon med et par dager på kontoret og synes det fungerer utmerket. Dager man har rapporter og lignende som krever tid og arbeidsro, så gjør jeg det hjemme – mens det andre dager er deilig å være på kontoret med resten av gjengen; veksle ideer, tanker og rett og slett være litt sosial mens man jobber.

Det viktigste er å skape en arbeidskultur hvor man vet at alle kollegaene jobber mot et felles mål; å bli bedre. Deler alle det målet er det samme om en jobber fra Bergen eller Bangladesh. Drømmejobben min er den jobben hvor jeg kan ha fleksibilitet til å gjøre arbeidet mitt fra alle verdens kanter, hvorfor ikke prøve å få til det med jobben en allerede har?

Foto: Alex Brunsdon

Foto: Sevenfund

is living a few years of your life like most people won’t, so that you can spend the rest of your life like most people can’t.

Foto: HDK