Dette innlegget er et resultat av at store selskaper forsøker å ta kreditt fra de mindre. Noe som ikke er historisk ukjent å gjøre, men som dog er veldig provoserende. Det lille selskapet jeg jobber i har nettopp opplevd å bli fratatt æren for godt fagarbeid av et stort selskap med en rådgiver for sosiale medier som hevder at de er eksperter. Dette ønsker jeg å sette et stort spørsmålstegn ved.
Heidi “Vampus” Lunde skrev 14. juli en interessant artikkel på kampanje.com. Der ble det blant annet tatt opp hvordan folk nærmest står fram som digitale hoder som kan gjøre bedrifters virksomhet på nettet til gull. Det flere har å vise fram til er antall følgere på Twitter om ikke antall meldinger de har publisert. De har sjeldent noe konkret å vise fram til, men utrolig mye å snakke om og beslutningstakere faller for denne snakkingen.
Selv ser jeg slike eksempler ofte, men har jeg til nå ikke hisset meg opp da jeg vil tro en selvjustis ordner opp i dette og jeg ikke vil bruke min egen fritid på slikt. Da jeg i går så en presentasjon av en bloggkampanje hvor bedriften jeg selv jobber i har vært med i sentrale deler av kampanjen, dukke opp overalt på sosiale medier – merket jeg derimot at jeg ble såpass provosert at jeg ikke kunne la det gå.
Kampanjen var for Peppes Pizza med Carat som mediebyrå. Vi i Bootstrap Marketing har vært med på denne kampanjen, hvor samarbeidet og dialogen med Carat har vært meget bra gjennom hele kampanjen, og vi har ingenting å utsette på dette.
Det som derimot provoserer meg er innlegget (bildet nedenfor) av Creo v/Thomas Moen tidligere i dag. En presentasjon som tar for seg alle deler av kampanjen og fremheves som en kampanje utført av Creo.
I Slideshare-presentasjonen under kan dere se det det essensielle i Peppes Pizza kampanjen Bootstrap Marketing AS leverte (fullskjermsvisning).
Spørsmålet jeg da stiller meg er:
Hva gjorde egentlig Creo?
Det jeg ser er at de har fått fem utvalgte toppbloggere til å legge ut et påmeldingsskjema. Et skjema hvor lesere og bloggere kan melde seg på for å bli registrert i konkurransen, der videre et visst antall blir valgt ut og får være med på en pizzafest. Hva er egentlig effekten av å få 5 000 stk til å melde seg på et slikt skjema? Hvor stor spredning skaper man ved dette? Hele kunsten ved sosiale medier er å skape en viral spredning, få folk til å dele budskapet til andre.
Måten vi løste det på var å få bloggere til å legge ut et innlegg på sin blogg, til sine lesere – om Peppez Pizza og pizzafesten deres for å bli registrert. Det var nettopp disse elementene som skapte kampanjens store virale spredning.
Etter å ha gått igjennom kampanjen vil jeg fordele arbeidet slikt:
Creo stod for:
- Dialog fem toppbloggere
- Arrangerte selve kvelden (om Peppes ikke stod for dette selv)
- Valgte ut 42 personer fra listen over de påmeldte.
Bootstrap Marketing stod for:
- Skapte den virale spredning av blogginnlegg (171 innlegg/påmeldte)
- Tracking av spredning (antall innlegg, visninger og besøkende av disse)
- Påfølgende budskap i alle innlegg (fast budskap i alle 171 innlegg fra Peppes, rød tråd)
- Bannervisninger på blogg.no (3 000 000 visninger)
Det Creo har fått for sin del av arbeidet har de sikkert gjort seg meget fortjent til, men jeg ber pent om at man i businessverdenen også gjør som i idrettsverdenen, nemlig følger en moralsk fair play linje og ikke påtar seg kreditt for arbeid man selv ikke har gjort – spesielt når det man faktisk har gjort er en så liten del av en kampanje som i dette tilfellet.